Transaksjonskostnader er all ressursbruk knyttet til kjøp eller en annen type overføring eller utveksling av produkter og tjenester mellom parter. (Ordet transaksjon kommer fra latin transigere «drive igjennom» og agere «sette i bevegelse». Transaksjon kan være en ensidig overføring fra en part til en annen part eller en tosidig utveksling normalt mellom to parter).
Ved kjøp må vi bruke ressurser for å skaffe oversikt over mulige leverandører og produkter, sammenligne leverandører og produktenes kvalitet, vurdere pris, leveringsdyktighet, leveringstid, mulighetene for å angre, andre kunders tilfredshet osv.
Begrepet kan også brukes om ressursbruken knyttet til å benytte interne tjenester i organisasjoner, som f.eks. regnskapsføring, lønnsutbetalinger, IKT-tjenester m.m. Bruken av begrepet transaksjonskostnader er derfor ofte benyttet ved sammenligning av kostnadene ved å konkurranseutsette tjenester i et marked kontra å ha egenregiproduksjon med egne ansatte. Ved egenproduksjon slipper en å forhandle pris og betingelser og øvrige kostnader med gjennomføring av anbudskonkurranser mv. Ressursbruken kan likevel bli høyere med egenproduksjon, ev. med dårligere kvalitet, enn det som er mulig å oppnå med leverandører i et marked.
Kjøp av varer og tjenester i markedet innebærer ulike typer transaksjonskostnader og som prinsipielt kan deles i seks kategorier:
- Søkekostnader – finne fram til aktuelle alternativ
- Informasjonskostnader – skaffe informasjon om alternativene
- Forhandlingskostnader – forhandlinger om pris og leveringsvilkår
- Beslutningskostnader – Vurdering av alternative valg som grunnlag for beslutning
- Evalueringskostnader – Kontroll med at leveransen er iht. avtalen
- Tvangskostnader – Ev. kostnader knyttet til opprettinger av feil med leveranse og kvalitet, ev. heving av kjøpet
Netthandel og internett som informasjonskanal har bidratt til å senke transaksjonskostnadene. Med små ressurser kan vi skaffe oss oversikt over aktuelle alternativ med relevant informasjon om pris, kvalitet og leveringsbetingelser. Ved netthandel kan gjennomføringen av handelen skje med et tastetrykk, og digitaliserte tjenester kan tas i bruk umiddelbart.
Personlig har jeg gode erfaringer med dette. Ved valg av mobiltelefonleverandør benyttet jeg nylig den offentlig forbrukerportalen www.telepriser.no for å finne rimeligste leverandør ift. min brukerprofil og forbruk. På leverandørens hjemmeside fant jeg også informasjon fra en forbrukertest, som viste at kunne jeg med trygghet kunne bestille dette abonnementet. I løpet av 10 minutter hadde jeg funnet fram til den billigste, foretatt en vurdering og bestilt og betalt abonnementet.
Jeg har det siste året også økt netthandel på andre områder, der det ikke er like lett å vurdere kvalitet og egnethet som for digitale tjenester. Sportsklær kjøper jeg nå i stor grad på nettet. På XXL er det lave priser og informasjonen om av varene er brukbare ift. å ta en beslutning. Det viktigste grepet som gjør netthandelen og transaksjonskostnadene akseptable, er at jeg enkelt og kostnadsfritt kan ytte, ev. levere varen tilbake. Et produkt som har feil størrelse eller som ellers ikke tilfredsstiller forventningen, kan kostnadsfritt returneres og pengene kommer på raskt inn på konto. Pakken inneholder adresselapp for retur og porto er betalt. Jeg risikerer veldig lite, dvs. jeg har ingen tvangskostnader.
May Rostad 